Skip to content

Den menneskelige faktor

September 9, 2014

Foto: John Cairns

Menneskelig svikt er årsaken til nesten halvparten av alle dødsulykker på norske veier. Hva om vi kunne eliminere hele den menneskelige faktoren fra trafikkbildet? Kan førerløse biler føre oss nærmere nullvisjonen?

Siden 2005 har Statens vegvesen kartlagt og undersøkt dødsulykkene på norske veier. I hele niårs-perioden er det registrert totalt 1.718 ulykker med 1.875 drepte. I 2013 dreier det seg om 187 trafikkdrepte.

Ifølge Vegvesenets dybdeanalyserapport (PDF) for 2013, medvirka en eller annen form for menneskelig svikt til svært mange av disse ulykkene.

153 TrafikkulykkeManglende førerdyktighet medvirka til hele 46% av ulykkene. Høy fart etter forholdene medvirka i 35%. Ruspåvirkning, trøtthet og sykdom var involvert i henholdsvis 16%, 15% og 13%.

På bakgrunn av disse tallene trekker jeg to slutninger:

  1. Vi mennesker er ganske dårlige sjåfører. Vi kjører for fort. Vi blir sjuke. Vi sovner bak rattet. Et deprimerende høyt antall kjører til og med i fylla! Selv i edru, utvilt tilstand er vi for dårlige til å innhente nødvendig informasjon, og vi tar stadig gale beslutninger.
  2. Menneskelig svikt bak rattet er et kjempeproblem. Skal vi få ned antall ulykker, er vi nødt til å ta tak i dette.

Eliminasjonsmetoden

Knut Olav Åmås mener risikovillige, utålmodige, irriterte, stressa, aggressive og egoistiske bilførere er hovedårsaken til problemet.

«Vi trenger en ny kultur som sier: Du eier ikke veien. Ta det med ro,» skriver han i en kommentar i Aftenposten.

Åmås har naturligvis helt rett. Uforsvarlig fart, unødvendige og risikable forbikjøringer, manglende beltebruk og fyllekjøring – det veivesenet oppsummerer som uansvarlig atferd – har utvilsomt bidratt til altfor mange dødsfall på norske veier, både i 2013 og tidligere.

Likevel er dette bare én del av problemet, og ikke nødvendigvis den største. Ifølge rapporten er manglende informasjoninnhenting og gale beslutninger gjengangere i den dystre ulykkesstatistikken. Disse livsfarlige utslagene av menneskelig feilbarlighet skal det nok dessverre mer enn en holdningsendring til for å bli kvitt. Errare est som kjent humanum.

Men hva om homo non est necesse? Hva om vi rett og slett kunne eliminere hele den menneskelige faktor?

Førerløs framtid?

Førerløse biler er ikke bare en mulighet, de er i høy grad i ferd med å bli virkelighet. Både Google og andre selskaper og forskningsmiljøer har hatt fungerende prototyper i flere år. Googles selvstyrte robotbiler kan kjøre fullt lovlig på veiene i Nevada. California har akkurat vedtatt nye retningslinjer for testing av førerløse kjøretøy. På denne sida av dammen har britiske myndigheter annonsert at de vil tillate førerløse biler fra januar 2015, og i Sverige har Volvo fått tillatelse til å teste hundre selvstyrte biler på Göteborgs gater i 2017.

Googles førerløse biler har kjørt feilfritt på amerikanske veier i flere år. Foto: Steve Jurvetson (CC)

Googles førerløse biler har kjørt feilfritt på amerikanske veier i flere år. Foto: Steve Jurvetson (CC)

Både for Volvo og Google er sikkerhet et uttalt mål. Også andre bilprodusenter mener førerløse biler kan føre til færre trafikkulykker. Og de er ikke aleine. I en noe bisarr sak i Fortune sier for eksempel Bre Pettis fra 3D-printerfirmaet Makerbot at 3D-printa kunstige organer vil bli en realitet den dagen førerløse biler senker dødstallene så mye at det blir mangel på ekte vare.

I en rapport utgitt av Eno Center for Transportation (PDF her) skriver Daniel Fagnant og Kara M. Kockelman: “Autonomous vehicles have the potential to dramatically reduce crashes”.

De to forskerne anslår at dersom 90% av alle bilene i USA erstattes med førerløse biler, ville over 4 millioner ulykker vært unngått. 21 700 liv kunne vært spart. Årlig.

Spådommer om framtida

Det er som kjent vanskelig å spå, særlig om framtida. Likevel vil jeg driste meg til å komme med en spådom: Dette scenariet vil ikke bli virkelighet over natta. Dessverre. Det er også Fagnant og Kockelman klar over. I rapporten nevner de flere hindre som står i veien for førerløse biler. De færreste av dem er av teknologisk art. Som nevnt har flere produsenter allerede prototyper som er i stand til å kjøre trygt under de aller fleste forhold¹. De to rapportforfatterne trur førerløse biler kan være kommersielt tilgjengelige innen fem år. Det betyr imidlertid ikke at det kommer til å være spesielt mange av dem på veiene.

For det første kommer førerløse biler til å være prohibitivt dyre, i hvert fall i en startfase. Når vi også veit at en gjennomsnittlig personbil kjører på norske veier i over 18 år før vraking, sier det seg sjøl at det vil ta en god stund før en veldig høy andel av dem blir bytta ut med førerløse varianter.

For det andre er det fortsatt bare et fåtall stater som har utarbeida lover og regler som åpner for selvkjørende biler.

Universitetet i Oxford står bak RobotCar, som kan kjøre seg sjøl i områder den kjenner godt. Nå vil britiske myndigheter åpne for førerløse biler på veiene. Foto: Department of Engineering Science

Frykten for det ukjente

Den tredje hindringa er nok et utslag av den menneskelige faktor. Det dreier seg naturligvis om frykt. Uansett hvor sikre førerløse biler er, hjelper det lite om folk føler seg utrygge. Og det vil mange gjøre. I hvert fall i starten. Uansett hvor dårlige sjåfører vi mennesker er, vil nok mange føle seg tryggere med et menneske bak rattet.

Jeg bodde i København da den topp moderne metroen der blei bygd. Denne metroen er fullstendig automatisk. Førerløs, med andre ord. Da metroen åpna, var den fullstendig ubetjent. Det tok imidlertid ikke lang tid før metroselskapet måtte plassere menneskelige ansatte ombord i togene. Disse uniformerte ansatte styrte ikke togene. De solgte ikke billetter en gang. De hadde rett og slett ingen annen funksjon enn å få passasjerene til å føle seg trygge².

Null er tull

Personlig trur jeg vi vil overvinne både økonomiske, juridiske og psykologiske hindringer med tida. Og jeg er relativt sikker på at førerløse biler kommer til å gjøre biltrafikk tryggere enn det noen gang har vært. Kanskje ikke i dag, men i hvert fall innen 10-20 år.

Kan robotbiler gjøre nullvisjonen mulig? Nei. Helt sikkert ikke. For det første er det som nevnt lite sannsynlig at førerløse biler vil erstatte vanlige, menneskestyrte biler med det første. For det andre er nullvisjonen nettopp det: En visjon. Null er nemlig alltid umulig. I hvert fall over tid.

Ikke bare har alt som kan gå galt en tendens til å gjøre nettopp dét, men det gjør det gjerne på det verst tenkelige tidspunkt. I en verden med sju milliarder mennesker og et ukjent antall millioner biler, vil enhver tenkelig trafikksituasjon før eller seinere oppstå. Med mange nok selvstyrte biler på veiene, vil to av dem før eller seinere kræsje. En av dem vil treffe en fotgjenger. Noen vil klare å hacke en bil og kjøre den rett inn i en bygning full av folk. Det er bare et spørsmål om tid. Og om antall biler.

Selv i et scenario der førerløse biler er like vanlige som cruise control er i dag, kommer det dessverre til å skje dødsulykker. Men like mange som i dag? Antakelig ikke. Vi mennesker er rett og slett så latterlig dårlige til å kjøre bil at det skal mye til for at ikke maskinene kan gjøre en bedre jobb. Og det skal ikke nødvendigvis så veldig mange førerløse biler til før trafikken blir vesentlig tryggere. Fagnant og Kockelman anslår at selv om bare 10% av bilene på amerikanske veier blir bytta ut med førerløse varianter, kan 1100 menneskeliv bli spart. Per år. I USA aleine.

Welcome our traffical overlords!

Hindringene står i kø for selvstyrte kjøretøy. Likevel trur både Fagnant, Kockelman og undertegnede at de før eller seinere kommer durende på en vei nær deg. Og jeg mener vi bør ønske denne utviklinga velkommen med åpne armer. Den teknologiske utviklinga innen robotikk går relativt kjapt om dagen. Så også når det gjelder førerløse biler. Likevel mener Fagnant og Kockelman vi bør hjelpe utviklinga på vei. I rapporten kommer de med tre konkrete tips til hvordan myndighetene kan bidra:

  1. Øk støtten til forskning på førerløse biler og hvordan de vil påvirke trafikken.
  2. Lag retningslinjer for godkjenning av førerløse biler – en slags førerløse førerkort, om du vil.
  3. Utarbeid standarder for ansvarsfordeling, sikkerhet og personvern i og rundt førerløse biler.

Siden rapporten er amerikansk, er disse tipsene naturligvis mynta på amerikanske myndigheter. Likevel mener jeg også norske myndigheter bør begynne å legge til rette for førerløse biler. I et lite land som Norge vil besparelsene naturligvis være langt mindre enn i enorme USA. Førerløse biler kan nok heller ikke eliminere trafikkulykker fullstendig. Men om vi virkelig ønsker å gjøre et innhogg i den dystre ulykkesstatistikken, bør vi i hvert fall gi dem en sjanse. Kanskje er framtida førerløs?

¹ Selv om været fortsatt kan by på utfordringer.

² Jeg tok nylig metroen i København igjen, og da så jeg ingenting til de uniformerte ansatte. Likevel virka det ikke som om folk var særlig bekymra. Man venner seg visst til det aller meste med tida.

No comments yet

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: