Skip to content

Liberale verdier

April 1, 2011

Er Høyre et liberalt parti? Eller er det tvert i mot konservativt? Er det autoritært, kanskje, eller bare prinsippløst? Har partiet solgt sjela si, eller har den bare blitt mer synlig? Og er slaget om Datalagringsdirektivet egentlig tapt?

Da Høyres stortingsgruppe bestemte seg for å gå i forhandlinger med Ap om implementering av datalagringsdirektivet, var det mange som blei skuffa. Jeg også. Imidlertid blei jeg ikke direkte overraska. Det som derimot overrasker meg, er at mange av Høyres egne velgere og representanter virker genuint overraska over at Høyre nå går inn for å overvåke hele Norges befolkning.

(Mis-)tillit til enkeltmennesket

I Høyres prinsipprogram heter det at

«Høyre vil bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket.»

Da er det ikke så rart at folk blir skuffa når partiet går inn for et direktiv som setter hele folket under mistanke. Imidlertid trur jeg skuffelsen, overraskelsen og sjokket i mange tilfeller stikker dypere enn et prinsipprogram de færreste velgere har lest. Mange opplever tydeligvis at Høyre har vendt ryggen til egne prinsipper, og svikta viktige liberale verdier. Og det er nettopp her hunden ligger begravd. Dette voldsomme sjokket ser ut til å bunne i ei oppfatning av Høyre som et liberalt parti. Beklager folkens! DLD-farsen viser med all tydelighet noe jeg har visst – eller i hvert fall antatt – lenge: Om Høyre og Arbeiderpartiet har én ting til felles, er det at ingen av dem er særlig liberale.

Aksenes avmakt

Mens mange ser ut til å mene at Høyre har solgt sjela si i denne saken, mener jeg tvert i mot at partiet bare har latt sin konservative sjel skinne igjennom den liberale fernissen. Sjøl har jeg nemlig aldri oppfatta Høyre som noe liberalt parti. Likevel er det forståelig at Høyre har klart å bygge seg et liberalt image. Dette skyldes i stor grad at norske velgere og politikere opererer med et unøyaktig, utdatert og virkelighetsfjernt kart over det politiske landskapet. Her på berget har vi lang tradisjon for å klassifisere politiske partier utelukkende på bakgrunn av hvor de befinner seg på høyre-venstre-aksen. Partienes plassering på denne aksen bygger i all hovedsak på deres økonomiske politikk. Høyres økonomiske politikk kan absolutt sies å være liberal, i hvert fall i norsk sammenheng. Dermed plasseres partiet et sted ute på høyre fløy. Å kalle partiet liberalt utelukkende på grunn av den økonomiske politikken er imidlertid i beste fall ei grov overforenkling. I verste fall er det direkte villedende.

Tar man en snartur over dammen, eller ut på den farlege verdsveven, oppdager man fort at begrepet «liberal» brukes helt annerledes utafor vårt lille hjørne av verden. Jeg husker fortsatt godt den bitende fornærmelsen det var første gang en amerikansk nettdebattant stempla meg som liberal. Jeg husker også forvirringa som fulgte, samt skammen jeg følte da det gikk opp for meg at han faktisk hadde rett. I amerikansk begrepsbruk er det ikke det økonomiske aspektet, men heller det sosiale som avgjør hvorvidt noe(n) oppfattes som liberal(t). Nå vil vel så å si all amerikansk økonomisk politikk framstå som relativt liberal sett med norske øyne. Imidlertid tar mange amerikanske liberalere til orde for en mer restriktiv – eller konservativ – økonomisk politikk enn sine konservative motstandere. Forvirrende? Absolutt.

Det politiske kompass

Om den norske eller den amerikanske bruken av ordet «liberal» er minst misvisende, er i stor grad uinteressant. Til syvende og sist er verken den skandinaviske høyre-venstre-aksen eller den amerikanske liberal-konservativ-dikotomien særlig presise verktøy for å beskrive det politiske landskapet. Hvis man kombinerer de to aksene, får man derimot et kart som stemmer brukbart med terrenget. Folka bak nettsida The Political Compass har gjort nettopp det. I stedet for en endimensjonal akse, bruker de et todimensjonalt rutenett. Den horisontale aksen representerer den økonomiske dimensjonen, mens den vertikale representerer den sosiale. Ytterpunktene på den økonomiske aksen er ikke overraskende høyre og venstre. Den sosiale aksen strekker seg fra liberal (nederst) til autoritær (øverst).

The Political Compass har ikke offisielt plassert norske Høyre i sitt politiske rutenett. De har imidlertid satt det britiske konservative partiet på kartet. Økonomisk er nok norske Høyre hakket mer restriktivt konservativt (et skritt til venstre) enn de britiske konservative. Sosialt vil jeg derimot tru  partiet er noe mer mer liberalt (et skritt ned) enn sine venner på de britiske øyer. Dette blir naturligvis veldig omtrentelig, uvitenskapelig og synsebasert¹. Likevel er det ikke til å komme utenom at Høyre hører hjemme i den øverste høyre kvadranten. Altså på den økonomiske høyresida, et godt stykke på den autoritære sida av den sosiale skalaen.

«Autoritært» er blitt et nokså belasta begrep, og selv ihuga DLD-tilhengere vil nok motsette seg den merkelappen. Om vi i stedet bruker “konservativt” som motsats til liberalt, kan vi beskrive Høyre som et middels konservativt parti på den økonomiske høyresida. Liberalt er det i hvert fall ikke.

Vive la resistance!

Likevel finnes det fortsatt enkelte ekte liberalere i Høyre. Også blant partiets stortingsrepresentanter. Dermed er ikke slaget om datalagringsdirektivet tapt ennå. Unge Høyre-leder og DLD-motstander Henrik Asheim skriver på bloggen sin at

«Høyre er et av svært få partier som ikke har noen paragraf som kan binde stortingsgruppen. Egentlig kan alle representanter for Høyre stemme hva de selv føler i alle saker.»

Vi får håpe de gjør det. Stemmer hva de selv føler, altså. Ifølge VG nett, stemte elleve av 30 Høyre-representanter mot forslaget om å forhandle med Ap om innføring av datalagringsdirektivet. Selv om enkelte enkelte av dem ser ut til å ville bøye seg for den ikke-eksisterende partipisken, får vi håpe de fleste har ryggrad nok til å stemme etter egen overbevisning også i Stortinget. Ja, Torbjørn Røe Isaksen, dette er faktisk – eller bør i hvert fall være – et samvittighetsspørsmål.

«Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid», lyder partiets formålsparagraf.

Liberale velgere bør merke seg at «konservativ fremskrittspolitikk²» og ikke minst «forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid» er vesentlig viktigere for flertallet av Høyres Stortigsrepresentanter enn både rettsstaten og den personlige friheten. Det bør få konsekvenser ved neste valg.

UPDATE: Oslo Høyres leder Michael Tetzchner stemmer nei. I Aftenposten forklarer han hvorfor.

UPDATE 2: Torbjørn Røe Isaksen stemmer også nei. Ære være ham for det! Bare det hadde vært flere Høyre-folk med ryggrad, samvittighet og liberalt sinnelag…

¹ Ettersom ingen ledende Høyrepolitikere så vidt jeg veit har tatt testen til The Political Compass og offentliggjort resultatene.
² Jeg kan ikke tru annet enn at datalagringsdirektivet faller inn under dette tilsynelatende selvmotsigende begrepet. Det stemmer i hvert fall ikke overens med noen av de andre begrepene i formålsparagrafen.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: