Skip to content

Hard anger

August 12, 2010

En nasjonalnaturalistisk novelle.

Alle personer og hendelser i denne teksten er oppdikta. En hver likhet med virkelige personer og hendelser er i høyeste grad tilsikta.

«Å, søren,» tenkte Janus i det han slapp taket i masta og kasta seg ut. «Fillern!» Han angra nå. Han var faktisk litt engstelig. Ikke redd akkurat, men for en gangs skyld var han rett og slett ikke sikker på om dette kom til å gå bra. Hvorfor måtte han alltid være så tøff i trynet?

Det hadde virka som en god idé i utgangspunktet. Ikke at det hadde mangla innvendinger. Kristine hadde selvfølgelig protestert. Alltid skulle hun nekte. Det var liksom blitt sånn mellom dem. At hun nekta. Alltid. Likevel visste hun det jo like godt som ham. At det var han som bestemte. I det siste hadde det imidlertid virka som om hun var den eneste som innså nettopp det. De var blitt så kjepphøye, alle sammen. Ja, alle. Ikke bare de hersens raddisvennene til Kristine. Av en eller annen grunn virka det som om hele Norge absolutt skulle blande seg i hva han gjorde og legge seg opp i hans avgjørelser.

Det var jammen på høy tid å vise dem hvem som bestemte, hvem som var tøffest. Og dette med dødsing var jo noe han kunne. Hjemme var det alltid han som gikk høyest ut. Og han var alltid den som torde ligge lengst i mageplaskposisjon før han trakk seg sammen. Og Tore hadde selvfølgelig backa ham opp. Han gjorde gjerne det, Tore. Han var grei sånn. Men når det kom til stykket, var det alltid Janus som måtte ta støyten. Og denne gangen kom det til å smelle. Skikkelig. Dette var ikke Tøyenbadet. Ikke Frognerbadet en gang. Og det var stor forskjell på å dødse fra tiern og å kaste seg ut i fritt fall fra ei høyspentmast.

Det skulle være dypt her, sa de. Mer enn 800 meter. «Bare å kaste seg uti», hadde de sagt, ingeniørvennene hans. Nå når den harde, svarte vannflata kom rasende opp mot ham, skjønte han at han ikke burde stolt på dem. Han burde ha sjekka forholdene grundigere. Forhørt seg med lokale kjentfolk. Han så dem tydelig nå. De lokale. Som en kompakt masse sto de der nede og stirra opp mot ham. Bønder. Nasjonalromantikere. Frikere og miljøvernere. Han kunne se skadefryden lyse i øynene deres. De håpa. At han ikke skulle klare det. At han skulle sprekke. Han kunne se Tore også. Han holdt fingrene kryssa og sendte ham et litt engstelig smil. Kristine sto med ansiktet begravd i hendene. Dette torde hun ikke å se.

Han kunne ikke klandre henne. Han hørte mengden le hånlig der nede, og la plutselig merke til at han hadde begynt å kave med armer og bein. Han kunne ikke være noe pent syn der han kom sprellende gjennom lufta. Og så dette som skulle være så elegant. Så stilrent. Så fullt av dødsforakt. Han fikk klare seg med forakten.

I siste milisekund trakk han armer og bein inn under seg og krøkte seg sammen. Han traff vannflata med albuer, knær og legger først, og sank. Som en stein. Det virka som en evighet før han kom opp til overflata igjen. Men han gjorde jo det. Fløyt til overflata. Han gjorde alltid det.

Han visste ikke helt hva han hadde venta seg. Jubel, kanskje. Nei. Ikke etter den pinlig sprellinga mot slutten. Men et samstemmig «Ååååh» hadde gjort seg. Eller i hvert fall et lettelsens sukk. I stedet blei han møtt med hånlige blikk og lavmælt mumling fra mengden. Flere hadde snudd seg bort, og noen var til og med på vei hjem. Kristine kunne han ikke se noe sted. Bare Tore så letta ut der han tok i mot ham inne på bredden med ei sliten badekåpe. «Dritfett,» sa han. «For et svev!» Janus svarte ikke. Han visste det ikke var sant. Og han visste at Tore visste det. Han trakk hetta på badekåpa over hodet og snudde ryggen til mengden. Uten et ord begynte han å gå. Hjemover. Det var ingen vits i å bli værende her lenger. Sommerferien var uansett ødelagt.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: