Hva vil de egentlig, alle disse muslimene?

For mange nordmenn og andre kristne eller ateistiske europeere framstår muslimene som en kompakt, skremmende, brunsvart masse. Vi aner ikke hva de tenker – mange nordmenn gir sågar uttrykk for at de er i tvil om hvorvidt muslimer tenker i det hele tatt – hva de ønsker, hva de drømmer om og hva de frykter. Vi har ikke den fjerneste anelse om hva de mener om oss eller våre vestlige verdier. Vi veit kort sagt svært lite om disse våre medborgere på jorda, men antar, gjetter og trur en hel masse, og lite av det vi trur er særlig hyggelig.

What a Billion Muslims Really Think – read more in English here.

Frykt – særlig fremmedfrykt – springer som kjent ofte ut av uvitenhet. I slike tilfeller kan kunnskap være et godt botemiddel mot angst, beven, og rasistiske holdninger. Selvfølgelig kan vi aldri skaffe oss 100% sikker kunnskap om hva noen mener og tenker, men det finnes i hvert fall langt bedre metoder for å finne det ut enn å gjette. Man kan jo for eksempel spørre vedkommende. Nettopp det har meningsmålingsfirmaet Gallup gjort. I seks år. I sin største undersøkelse av muslimers holdninger og meninger har Gallup gjort timelange intervjuer med mer enn 50.000 muslimer i over 35 land. Resultatet er boka Who Speaks for Islam? What a Billion Muslims Really Think, av John L. Esposito og Dalia Mogahed.

Jeg har dessverre ikke lest boka, men det har tydeligvis Dagbladet-journalist Mina Hauge Nærland. Slik Nærland beskriver resultatene av undersøkelsen, bør flere av svarene være godt egna til å berolige islamofober både i Norge og andre steder. Blant annet svarer et stort flertall¹ av de spurte muslimene at dersom de skulle lage grunnlov for en ny stat, ville de garantert ytringsfrihet definert som at «alle borgere var tillatt å ytre sin mening om de politiske, sosiale og økonomiske spørsmål av i dag». Ifølge Gallups nettsider mener også et stort flertall av de spurte muslimene at religiøse ledere IKKE skulle hatt noen direkte rolle i utforminga av en ny grunnlov.

Sharia light

Mens flertallet altså vil holde religiøse ledere langt unna grunnloven, ønsker mange av de spurte i følge Nærland at den islamske shariatradisjonen skal være en kilde til lovgivning (min utheving). Dette kan virke ganske skremmende, og kan gi inntrykk av at muslimer – i motsetning til oss vestlige kristne/ateister/agnostikere – er bakstreverske mørkemenn og religiøse fundamentalister. Imidlertid er to viktige faktorer med på å nyansere dette bildet:

For det første er ikke muslimene den eneste religiøse gruppa som ønsker en lovgivning som i større eller mindre grad bygger på religiøse prinsipper. Nærland skriver at 46% av amerikanerne i ei meningsmåling i 2006 uttalte at de ønska Bibelen som en kilde til lovgivninga, og hele 9% ønska seg Bibelen som eneste kilde. Mørkemenn og fundamentalister finnes altså i alle land og innen alle religioner.

For det andre er Esposito og Mogahed nøye med å framheve at de som ønsker seg sharia som lovkilde, ser for seg svært ulike ting. Mens noen (forhåpentligvis et mindretall) ønsker seg sharia som eneste lovkilde, ønsker andre bare at sharia skal være en av mange pillarer lovverket skal hvile på. Noen muslimer ønsker seg altså dessverre tilbake til den mørke muslimske middelalder, mens andre bare vil implementere enkelte elementer fra sharia – for eksempel forbud mot alkohol eller krav om at statsoverhodet må være muslim².

Ønsker mer likestilling

Selv om også mange av de spurte kvinnene er positive til sharia som lovkilde, gir både kvinner og menn uttrykk for at de ønsker seg mer likestilling i praksis. Et flertall av kvinnene i omtrent alle landene som er undersøkt mener at kvinner bør ha de samme juridiske rettighetene som menn, og muslimske menn støtter disse kravene i ganske stor grad. I Saudi-Arabia mener for eksempel 61% av kvinnene at de bør få kjøre bil, og 69% at de bør få stemme uavhengig. Et flertall av saudiske menn er enige i at kvinner bør få kjøre bil, noe som er ulovlig i Saudi-Arabia i dag. Mange muslimske kvinner og menn sier også at likestilling er noe av det de beundrer med vestlige land, selv om mange ser pornografi, skilsmisser, promiskuitet og mangel på bluferdighet hos vestlige kvinner som tegn på manglende respekt for kvinner i vestlige samfunn.

Bryter med fiendebildet

Funnene som presenteres i Who Speaks for Islam? tegner i det store og hele et mer forsonlig bilde av verdens muslimer enn det som ofte presenteres i vestlige medier. Ifølge Gallups nettsider er det like mange amerikanere og muslimer³ som avviser angrep på sivile som moralsk forkastelige, og Nærland skriver at bare 7% av de spurte mente at terrorangrepene 11. september var «helt legitime». Respondentene ser heller ikke “Vesten” som én stor fiendtlig aktør, men uttrykker ulike holdninger til ulike vestlige land. Mens 75% assosierer ordet «hensynsløs» med USA, er det bare 13% som ser dette som et trekk ved Frankrike eller Tyskland.

Folkets røst

Alt i alt tyder funnene i undersøkelsen på at konflikt mellom den vestlige og den muslimske verden slett ikke er uunngåelig, i hvert fall ikke om det hadde vært opp til den muslimske befolkninga. Det er det dessverre ikke. Mens demokrati topper lista over hva muslimene i undersøkelsen beundrer ved vesten, har bare ett av fire land med muslimsk majoritetsbefolkning ei demokratisk valgt regjering, og ytringsfrihet er i realiteten mangelvare i de fleste muslimske land. Politisk korrupsjon og ekstremisme er blant de fenomenene respondentene er minst fornøyd med ved sine egne arabiske og muslimske land, og det er ikke uten grunn at Esposito and Mogahed kommer med en klar advarsel på Gallups nettsider:

– Until and unless decision makers listen directly to the people and gain an accurate understanding of this conflict, extremists on all sides will continue to gain ground.

¹ 94% av de spurte i Egypt, 93% i Iran og 90%i Indonesia.

² Noe som forøvrig ikke er så langt fra den norske ordninga, der kongen er statskirkas formelle overhode og et flertall av regjeringsmedlemmene må bekjenne seg til den kristne tro.

³  Akkurat hva som menes med denne formuleringa er for meg noe uklart, da disse kategoriene på ingen måte er gjensidig utelukkende. Jeg går ut fra at det betyr at andelen muslimer i verden som fordømmer angrep på sivile, er like stor som andelen av amerikanere av alle religiøse overbevisninger som gjør det samme.