Skip to content

“Rød”-grønn regjering vil redde regnskog

December 10, 2007

I forhandlinger mellom regjeringa og opposisjonen på Stortinget er det oppnådd enighet om å bruke tre milliarder kroner hvert år for å bevare regnskogen.

trehimmel

Den oppmerksomme leser har antagelig lagt merke til en pussig detalj i overskrifta til denne bloggposten. Nei, det er ikke noen tastefeil, det er faktisk med vitende og vilje at jeg har satt det siste anførselstegnet etter rød og før grønn. Etter sterkt press fra miljøbevegelsen og den borgerlige opposisjonen har regjeringa funnet ut at det kanskje er på tide å ta det der med grønn litt på alvor. Ifølge Aftenposten går regjeringa nå inn for å bruke tre milliarder kroner hvert år på tiltak for å redusere raseringa av tropiske regnskoger. Dette er unektelige en god, om enn alt for sein start på en mer ansvarlig klimapolitikk fra regjeringa, og jeg har derfor innvilga de “rød”-grønne ei midlertidig oppmykning av mitt strenge anførselstegn-regime¹.

Naturvernforbundet jubler

Allerede i oktober foreslo Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken at Norge burde sette av seks milliarder kroner årlig til regnskogvern. Kostnaden for å stanse all avskoging i ett år anslås til 60 milliarder kroner.

– Dersom de ti rikeste landene i verden deler på dette, så blir det bare seks milliarder på hver. Det har vi råd til, uttalte Haltbrekken til VG.

Selv om regjeringa bare har beslutta å bidra med halvparten av det beløpet Haltbrekken foreslo, er det et bidrag som virkelig monner. I følge Haltbrekken og miljøorganisasjoner i Brasil, kan tre milliarder kroner årlig i sju år stanse all avskoging i Amazonas. Haltbrekken er da også godt fornøyd med regjeringas regnskogsatsing.

– Dette er helt fantastisk. Nå må Norge invitere de 20 andre rikeste landene i verden til å gjøre det samme. Så er vi virkelig i gang med å redde klimaet, sier han til Aftenposten.

Godt, men ikke godt nok

Mens Haltbrekken og resten av miljøbevegelsen feirer, er imidlertid verken opposisjonen eller undertegnede helt fornøyd. Ifølge Aftenposten er det nemlig fortsatt uklart når pengene kommer. For at regjeringas beslutning virkelig skal monne – både for regnskogen og regjeringas omdømme – må de tre milliardene på plass allerede til neste år, slik Venstres Gunnar Kvassheim krever. Dersom det er umulig å finne mange nok gode regnskogrelaterte tiltak innen utgangen av 2008, må et tilsvarende beløp enten reserveres til tiltakene finnes, eller skytes inn i annen klimarelatert virksomhet, som oppgradering av jernbane eller utvikling av bærekraftig energiproduksjon.

Selv om pengene kommer på plass allerede til neste år, må ikke regjeringa la regnskogen bli ei sovepute. Regjeringa har fortsatt til gode å komme med skikkelige klimatiltak på hjemmebane. For at Norge skal kunne oppfylle Kyoto-avtalen og/eller en eventuell erstatter for denne, må de “rød”-grønne komme med konkrete tiltak for hvordan vi kan få ned Co2-utslippene her i landet.

Følgende bør på plass fortest mulig, seinest i statsbudsjettet for 2009:

  • Ei skikkelig satsing på jernbane. Som et minimum må Østfold- og Vestfold-banene rustes opp ordentlig. Det må snarest bygges ut to ekstra spor på strekninga Oslo-Ski, hele Østlandets flaskehals. Lyntog til Trondheim bør også vurderes seriøst.
  • Ei ordentlig belønningsordning for kommuner som satser på kollektivtrafikk. Etter nyttår vil bussbilletten i Trondheim koste kr. 30. Dette sammenfaller med fjerninga av bomringen rundt byen, og vil bidra til ei kraftig økning av biltrafikken. Når kommunene² ikke sjøl klarer å stimulere til økt bruk av kollektivtrafikk, må regjeringa på banen. Det bør vurderes om innføring av rushtidsavgift i kombinasjon med et godt og billig kollektivtilbud skal belønnes ekstra.
  • Beskatning av flybiletter. Det er altfor billig å fly, både utenlands og innenlands. Flyreiser til utlandet bør beskattes hardt, og skattepengene bør øremerkes til miljøformål. Eventuelt kan flybensin beskattes hardere, noe som vil føre til enten høyere billettpriser eller færre avganger. Dersom lyntog mellom de store norske byene blir en realitet, bør også innenlandsfly beskattes kraftig.
  • Støtte til bærekraftig energiproduksjon. Regjeringa må øke den økonomiske støtta til miljøvennlig kraftproduksjon som bølgekraft og havbaserte vindmøller. En vesentlig del av oljefondet bør også investeres i forskning på og utvikling av bærekraftig energiproduksjon.

Dersom regjeringa klarer å oppfylle tre av disse fire kravene innen utgangen av 2009, er de ikke bare godt på vei mot et mer klimavennlig Norge, de kan også kreve å bli tatt på alvor som ei grønn regjering.

¹ Oppmykninga innebærer at ordet grønn i omtalen av den sittende norske regjeringa kan skrives uten anførselstegn fra og med denne bloggposten til og med 31. desember 2007. Dersom regjeringa ikke i løpet av denne prøveperioden har vist ytterligere miljøengasjement i praksis, vil det strenge anførselstegn-regimet bli gjeninnført. Jeg gjør oppmerksom på at enhver miljøsynd i prøveperioden vil bli møtt med strenge reaksjoner, og at oppmykninga ikke gjelder ordet rød, da regjeringa har til gode å vise både vilje og evne til noe som ligner sosialistisk politikk.
² Også i Oslo koster billetten kr. 30,- hvis du kjøper billett på bussen, og ingen av byene har vært villige til å innføre rushtidsavgift.
2 Comments leave one →
  1. Fossekall permalink
    December 10, 2007 7:11 pm

    Å satse på å bygge ut jernbanen er ikke bare miljøvennlig og slettes ikke for lyntog. Det som ville vært både øknomisk lønnsomt og miljømessig lønnsomt er å bygge ut et system med skytran. Da kan vi også få erstattet mye av biltrafikken som tog ikke kommer til å ta og energibruken vil bli 1/10 av tog. Høyahstighetstog (HHT) er et gedigent energisluk som også lager kraftige barrierer i landskapet og forårsaker errosjon. HHT har så stor hastighet at skal man lage det fra Oslo til Trondheim må hele linja gjerdes inn med skikkelig viltstengsel som forhindrer viltet å vandre slik det vil naturlig. Dette er det andre verste miljøproblemet i dag. Habitatfragmentering kalles det. Hva hjelper det om vi redder klima når vi ikke klarer å redde artene. Med skytran slipper man å frakte med seg store mengder dødvekt, man kan reise når det passer for den enkelte og uten stopp. Hastigheten på strekning mellom Oslo og Trondheim kan holdes i 150 Mph (255km/t). Vognene forflyttes hengende i skinner 8 m over bakken og drives fram av maglev teknologi (magnetisk levitasjon) Dette er friksjonsløst fordi det ikke er hjul eller andre mekaniske overføringer (bortsett fra luftmotstanden da). Så sett igang og merkedsfør denne ideen. http://www.skytran.net/

    Like

  2. December 11, 2007 8:28 am

    @Fossekall: Jeg er klar over at også jernbane har sine miljømessige negative sider. Spesielt lyntog vil, som du skriver, medføre store miljøinngrep. Imidlertid har jeg vanskelig for å se realistiske, miljømessig bedre alternativer til tog, i hvert fall på de strekningene som betjenes av Vestfold- og Østfoldbanen.

    Du spør:”Hva hjelper det om vi redder klima når vi ikke klarer å redde artene.”

    Jeg vil snu spørsmålet ditt på huet: Hvordan i all verden skal vi redde artene hvis vi ikke klarer å redde klimaet?

    De som har fulgt med på denne bloggen en stund, veit at jeg er opptatt av å bevare artsmangfoldet, både i Norge og andre steder. Imidlertid er klimaendringene en enorm trussel mot artsmangfoldet, kanskje den største vi har. At ei lyntoglinje vil føre til habitatfragmentering, er veldig trist, men er det det som må til for å få ned innenlands flytrafikk til et akseptabelt nivå, er vi bare nødt til å akseptere det. Merk forøvrig at jeg ikke er 100% sikker på om lyntog faktisk er den beste løsninga. Derfor skreiv jeg i den opprinnelige bloggposten at “Lyntog til Trondheim bør også vurderes seriøst.”, ikke at det for enhver pris må bygges ut nå.

    Når det gjelder Skytran, ser det for meg ut som om hele prosjektet foreløpig svever litt i det blå (pun intended). Er dette realisert noe sted?

    Jeg har også ei hel rekke spørsmål til hvorvidt Skytran virkelig er et realistisk miljøvennlig alternativ. Hvis du kjenner konseptet godt, hadde det vært fint om du kunne opplyse meg og mine lesere om Skytrans fortreffelighet med utgangspunkt i følgende:
    – Har Skytran blitt realisert noe sted i verden?
    – Hvordan kan Skytran gå fort nok til å erstatte fly, men likevel stoppe ofte nok til å erstatte tog, som du mener lyntog ikke kan?
    – Du påstår at energibruken for skytran er 1/10 av det tog bruker. Hvordan er dette mulig? Har du belegg for denne påstanden?
    – Hvordan kan den enkelte reise når man vil? Systemet går tross alt på en form for skinner, og hvis man skal kunne starte og stoppe etter eget ønske må det da føre til “trafikkork”?
    – Systemet er som nevnt skinnegående, og for å kunne oppnå de hastighetene du beskriver, må man nødvendigvis ha minst ett spor i hver retning. Riktignok skal selve skinnene henge 8m over bakken, men det må likevel bygges ut en trasé med doble stolperader og antagelig vei til vedlikeholdsformål. Dette medfører ikke noe fysisk stengsel for viltet, men det er likevel sannsynlig at ei sånn linje vil danne en formidabel barriere/viltstengsel. Har det vært forska noe på Skytrans innvirkning på viltbestander?
    – Hvordan forholder utbygging av Skytran seg til lyntogutbygging reint kostnadsmessig?

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: