Skip to content

En offentlig hemmelighet

June 1, 2007

31. mai kunne flere norske aviser melde at Jens Stoltenberg personlig hadde gitt ordre om at SFTs rapport om tiltak mot norske klimagassutslipp skulle holdes hemmelig. Ordren kan imidlertid ikke ha blitt fulgt til punkt og prikke, for blant annet Aftenposten har fått tilgang til rapporten, og gjengir deler av innholdet.

CO2-kutt har vært gjenstand for heftige debatter innad i regjeringskoalisjonen helt siden Soria Moria-erklæringa blei undertegna. Verken tilhengere eller motstandere av de “rødgrønne” kommer til å glemme Stoltenberg og Halvorsens nedsabling av “miljøvernminister” Helen Bjørnøy etter at hun drista seg til å “love” at Norge skulle kutte minst like mye i CO2-utslippene som EU innen 2020.

Borte bra, men hjemme best

Seinere har også kraft-“sosialistene” i Arbeiderpartiet innsett at Bjørnøy nok hadde mer rett enn de likte, og at vi nordmenn kutte heftig i utslippa av klimagasser. Klimastridighetene og ydmykelsen av Bjørnøy var imidtlertid langt fra over. Mens Ap helst vil kjøpe klimakvoter i utlandet, krever både SV og Senterpartiet at mye av jobben skal gjøres hjemme. Utkastet til tiltaksanalyse fra Statens Forurensningstilsyn (SFT) støtter langt på vei SV og Sp. I følge Aftenposten konkluderer analysen med at

“Uavhengig av kostnader og grad av gjennomførbarhet, kan utslippene reduseres med 19,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter i forhold til forventet utslipp på 58,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Dette er en reduksjon på 34 prosent i forhold til forventet utslipp i 2020 og 22 prosent i forhold til utslippene i 1990.”

Dette utgjør rundt to tredeler av de kuttene regjeringa har forplikta seg til å gjøre innen 2020.

SFTrapport

Billig

I sin analyse har SFT bare regna med såkalte tekniske tiltak, det vil si kutt som kan gjennomføres uten store samfunnsmessige endringer eller store konsekvenser for nordmenns livsstil. Selv om man bare tar med tiltak som er relativt enkle å gjennomføre, vil utslippene kunne reduseres med om lag 15 millioner tonn i forhold til forventa utslippsmengde i 2020. Også rapporten fra lavutslippsutvalget tidligere i år viser at klimakutt i Norge ikke trenger å bli spesielt dyrt. Likevel står Arbeiderpartiet fast på at de ikke vil ha store klimakutt i Norge. De vil heller kjøpe kvoter av land som India og Kina, noe de hevder vil gi mer for pengene.

Udemokratisk

Hva gjør så Stoltenberg når SFT, et av Norges fremste ekspertmiljøer når det gjelder forurensning, kommer med en konklusjon som ikke stemmer med denne politikken? Han gir ordre om at rapporten skal holdes hemmelig! Det er vanskelig å vite om man skal le eller gråte når en norsk statsminister på denne måten prøver å kneble statens embedsverk og dermed føre det norske demokratiet (og sin egen regjering) bak lyset. Mye tyder på at selv om det er lite igjen av den soisalistiske ideologien fra Arbeiderpartiets tidlige år, er partitoppene ikke fremmede for å ta i bruk stalinistiske metoder.

Ja takk, begge deler!

Heldigvis lar ikke verken SFT eller norske medier seg kneble uten videre. SFTs analyse er nemlig både viktig og oppløftende lesestoff, og et sterkt argument for heftige klimakutt på hjemmebane. SFTs anslag er svært forsiktig. Det tar for eksempel ikke høyde for verken CO2-opptak i skog eller tiltak for reduksjon av veitrafikken. Likevel blir konklusjonen altså at Norge kan – og i mine øyne bør – ta store deler av de planlagte kuttene her hjemme.

Riktignok finnes det gode argumenter for kjøp av klimakvoter i utlandet. Det kan blant annet hevdes at relativt fattige land som India og Kina er blant de største forurenserne, og at kvotekjøp her vil gi mer for pengene enn tiltak i Norge. Mange mener også at kvotekjøp kan gi en viktig signaleffekt, og at Norge bør fokusere på å lokke, hjelpe og presse disse landene til å kutte i sine klimautslipp. Dette er imidlertid svært vanskelig hvis vi ikke først feier for egen dør. Kyoto-avtalen forutsetter også at store deler av utslippskuttene gjøres innenlands. Hvis vi ikke følger Kyoto-avtalen, blir det svært vanskelig for Norge å kreve at andre skal gjøre det. Hvis ikke rike nordmenn gidder å kutte klimautslippene, hvorfor skal lutfattige indere føle seg forplikta til å gjøre noe?

Jeg sier ja takk til kjøp av klimakvoter i Kina, India og USA for den saks skyld. Jeg sier også ja takk til en skikkelig klimainnsats på hjemmebane. Ja takk, begge deler!

No comments yet

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: