Skip to content

Kistespikere

February 4, 2007

Hvis du hadde spurt meg for tre år siden hva som skulle til for å gravlegge siste rest av min hardnakkede EU-motstand, hadde ikke SV i regjering stått på topp ti-lista.

Jeg hadde ikke stemmerett i 1994. Hadde jeg hatt det, hadde jeg brukt den til å stemme NEI! til EU. Ikke bare nei, men NEI! Med store bokstaver og utropstegn. Jeg var skråsikker på at et Norge styrt fra Oslo kunne bli et langt mer rettferdig og miljøvennlig samfunn enn et Europa styrt fra Brussel.

Ved forrige Stortingsvalg hadde jeg stemmerett, og jeg brukte den. Jeg stemte på et parti med ordet “sosialistisk” i partinavnet, på et regjeringsalternativ som kalte seg “rødgrønt”. Selv om jeg var skeptisk til om de virkelig ville leve opp til navnet, håpa jeg at de ville føre en både rødere og grønnere politikk enn sine blågule forgjengere. At de ville diske opp med en bedre miljøpolitikk enn EU, var jeg ikke et sekund i tvil om.

Skudd for baugen

De “rødgrønne” har imidlertid vist seg å være mer bleikgrå, og SVs “miljøvernminister” har fått noen alvorlige skudd for baugen. Boring i barentshavet og tull i Trillomarka har vært solide spikere i kista for SVs miljøtroverdighet. Forrige uke kom imidlertid den siste og til nå største spikeren. Et veritabelt spett av en kistespiker, pinefult hamra inn milimeter for milimeter med klønete, upresise slag fra Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg. Dette var nemlig uka da Helen Bjørnøy drista seg til å formulere det som burde være en politisk selvfølgelighet, nemlig at Norge skal kutte minst like mye i CO2-utslippene som EU innen 2020. Hun rakk ikke mer enn så vidt å opptre som en ekte norsk miljøvernminister og for et øyeblikk sprenge anførselstegnene rundt sin egen tittel*, før Jens og Kristin kom på banen for å gravlegge et hvert håp om at et “rødgrønt” Norge kunne love å føre en mer ansvarlig klimapolitikk enn EU.

Røykeslutt

I en kronikk i Dagsavisen sammenligner Anders Heger den bleikgrå regjeringas pysete oppførsel i klimadebatten med røykere som drøyer med å slutte fordi de først må finne den perfekte måten å slutte på. Man kan ikke bare slutte sånn helt uten videre, ironiserer han.

“Slike miljømål er for Arnold Swarzenegger og EU. Riktignok slipper de ut mindre dritt. Men måten, da gitt.” (Anders Heger i Dagsavisen Søndag 04.02.07).

I 1994 ville jeg stemt nei til EU, fordi jeg trudde Norge ville føre en bedre miljøpolitikk på egen hånd. Ved forrige Stortingsvalg stemte jeg SV fordi jeg håpa de ville ta bedre vare på miljøet enn ei blå norsk regjering og byråkrater i Brussel. Gjett hva jeg kommer til å stemme ved neste EU-valg?

*Bjørnøy hadde fram til forrige ukes utsagn opptrådt så lite miljøvennlig at jeg så meg nødt til å skrive tittelen hennes i anførselstegn. Løftet om CO2-kutt var egentlig grunn nok til å fjerne anførselstegnene, men Jens og Kristin har seinere fratatt henne så mye av makta at det bare blir tullete å kalle henne minister. Derfor må jeg nok fram med gåseøynene igjen, gitt.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: