Skip to content

En ny overklasse

December 1, 2006

I et intervju i Magasinets nettutgave bruker Karl-Fredrik Tangen, førstelektor ved Oslo Markedshøyskole, grov kjeft på dem han kaller den kulturelle eliten, eller den “skjulte overklassen” som tittelen på intervjuet lyder.

Tangen hamrer løs på en “overklasse” som stemmer SV, har lang utdanning og stor kulturell kapital, og en utbredt forakt for arbeiderklassens kultur. Han mener de kulturelle elitene underslår hvor mektige de er, sikrer privilegier til sin egen gruppe og gjemmer seg bak et godhetsideal mens de utroper dem med mye økonomisk kapital til den store fienden.

Tangens kritikk stopper imidlertid ikke der. Denne nye overklassen er nemlig så frekke at de godt kan finne på å bruke både tid og penger på noe så ufyselig som å hjelpe andre.

“Godhetssystemer”

Tangen er svært skeptisk til det han kaller “godhetssystemer”,  frivillig arbeid og kulturprosjekter hvor han mener det hovedsakelig er kulturelitens barn som gjør idealistisk arbeid.

– Jeg laster overklassen for at de skyver andre foran seg. De påstår de er til stede for de andre, og er maktkritiske, men fornekter sine egne interesser, sier han til dagbladet.no.

Toppen av usmakelighet er i følge Tangen Fritt Ord-prisen. Den deler nemlig ut penger til kulturinstitusjoner som “brukes av eliten som arbeidsplasser, til å knesette egen smak og til å få sponset tilgang til sin livsstil”. Selv jobber Tangen gjerne for næringslivet, og tilbyr sine dypsindige analyser til den alltid like uselviske og uklanderlige reklamebransjen.

Frivillighet, risiko og stein i glasshus

Tangen får antagelig relativt godt betalt for analysearbeidet. Han ser i hvert fall med mistenksomhet og vantro på frivillig arbeid, og har ikke annet enn forakt til overs for folk som gjør en innsats uten å heve en klekkelig lønn for strevet:

– Mange av de ungdommene som jobber gratis og driver med kulturaktiviteter vet i kroppen sin at dette belønnes. Det gjør at disse helt uten risiko kan ikle seg de utstøttes klær og posisjoner, føle seg som opprørere mens de spiser søndagsmiddagen på Tåsen.

Tangens lettvinte kritikk av den såkalte overklassen er derimot langt fra risikofri. Tangen kan vanskelig kritiseres for overdreven godhet – verken systematisk eller annen. Imidlertid vil vel enkelte – inkludert undertegnede – hevde at det å rakke ned på folk med utdanning og kulturell kapital og gå hardt ut mot overklassen når man er lektor ved Markedshøyskolen kan sammenlignes med å kaste stein i glasshus.

No comments yet

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: